Hei folkens!
Da har jeg gledet av på presentere ukas innlegg, skrevet av Sparknekt.
Har du datet noen der du ikke helt vet hva som skjer? Lurer du på hva den andre tenker? Du vet hvordan du analyserer alle tekstmeldingene til døde fordi du lurer på hvordan den andre ser på ting. Vel.. Denne ukes artikkel handler om hvordan en kan minimere «spillet» som dating ofte fører med seg.
En stor overvekt av konflikter i relasjoner har sin årsak i forskjellige forventninger og misforståelser. Mye av det samme gjelder for flørting og sjekking. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt venninner si følgende: «jeg har møtt en skikkelig spennende fyr. vi har møttes noen få ganger, og jeg liker han skikkelig godt. men jeg vet ikke hvor han er hen. Jeg vet ikke hva han vil og han er utydelig. vanskelig å forstå hva han er ute etter.»
Jeg har hørt mye av det samme fra venner. «jeg har møtt ei skikkelig søt jente. vi har møttes noen ganger. jeg liker henne skikkelig godt, men vet ikke helt hva hun synes om meg. Jeg vil jo bli kjent med jenta, og ja, jeg vil jo også til sengs med henne, men jeg er redd for å skremme henne bort. hva skal jeg gjøre?»
Når noen sier sånt til meg pleier jeg å si: » Vel.. Det du sa til meg nå var kjempefint. Vet jenta/gutten at du føler det sånn?»
Svaret er som regel et nei.
Vårt ego gjør sitt beste for å beskytte oss mot flaue og sårbare situasjoner, så vi unnlater ofte å si ting rett ut. Det går ofte helt greit, men det kunne gått helt fantastisk bra om vi bare turte å være mer rett frem og ærlig med de menneskene vi møter.
Og dette gjelder uansett om det er noen en ser et potensielt forhold sammen med eller om en heller ser for seg et vennskap med noko attåt.
Fremgangsmåten bør heller være noe sånt som følger:
1. Si at det er noe du vil prate om. Fortell at du er lei vanlig dating. du er lei av å bli misforstått og du er lei av å tolke sms´er til du blir grønn i ansiktet. Fortell at du liker folk som er tydelige og åpne. Ingen er noen tankelesere, så det er like greit å si ting rett frem med en gang.
2. Fortell jenta(eller gutten) at du liker henne. Fortell også hvorfor du gjør det. Dra frem noe ved hennes personlighet du liker godt. Noe hun sier, gjør og ikke minst hvordan hun får deg til å føle deg. komplimenter gjerne kroppen og de fysiske tingene også, men det bør ikke være hovedgrunnen til at du liker henne.
3. Si at du vil bli bedre kjent med henne.
4. Dersom du er interessert i et uforpliktende vennskapsforhold med noko attåt så bør du si nettopp det. «hey, men bare så du vet. jeg er ikke ute etter noe forhold, men jeg er sikker på at vi kan ha det mye moro sammen likevel».
Av en eller annen grunn vegrer mange seg for å si nettopp dette, men det er det slettes ingen grunn til. Jenter er stort sett kåtere og har større seksuelt potensiale enn hva gutter og menn har. Jenter er minst like intreressert i god og spennende sex som det du er. De må bare få lov til det uten å bli ansett som noen dårlige mennesker av den grunn.
Ved å gjøre dette tidlig i en relasjon vil du ikke bare unngå mye dramatikk, du vil også oppnå mye mer glede, lykke og ikke minst nytelse. Du vil få mye mer tiltro og tillit blant de menneskene du møter.
MEN det viktigste av alt her er at du faktisk mener det du sier. Det må komme fra hjertet ditt, og ikke noe du bare sier. For som du selv sier så liker du folk som er åpen og tydelig. Da er det bare rett og rimelig at du er det samme selv.
Klas
7 tanker om “Er du lei av spillet?”
Vel jeg kan se for meg at dette kan fungere med åpne forhold eller elskerforhold. Men jeg tør påstå at med mindre det som står i punkt 4 er det du er interessert i så kan dette ofte sette for mye press på den andre parten og spolere alt.
Det er vel en balansegang… Er jo kjedelig å ikke få lov til å lure noe i det hele tatt! Er jo litt av spenningen å ikke vite hva den andre vil ;)
Hanky Panky: Det er nettopp det du sier der som gjør at folk ikke er så åpne med hverandre som de burde. Vi tør ofte ikke fordi vi er redd for resultatet.
Min erfaring er at det lønner seg å si ting rett ut.
Ingen er tankelesere, og det beste valget du kan gi folk er Hobson´s Choice (http://en.wikipedia.org/wiki/Hobson's_choice).
Det kan være skummelt, men det åpner opp for mye mer genuine relasjoner.
Esarmika: Det er ikke det at en ikke lurer på ting, og at ting ikke er spennende. En fjerner bare mye av den unødvendige forvirringen.
Å kunne åpne seg opp og fortelle hvor landet ligger er en enorm tillitserklæring. Når du gir den andre stor tillit, får du det samme tilbake.
:-)
Kopiert fra David DeAngelo – Attraction isent a choice
A few things to think about:
1) People in general, MALE OR FEMALE intuitively know when they are
being «pursued». As soon as we know that we have something that
someone else wants, the price starts to go up. Economics 101.
2) When the price starts going up (translation: she realizes that you
really like her and she starts playing hard to get, making you
«prove» yourself, etc.) you start to LOSE CONTROL RAPIDLY.
3) When you lose control, you have a couple of basic ways you can
respond: A) Pursue her harder, giving her even MORE control OR
B) Giving up. (Neither of these options sound very good to me.)
4) An alternative is to NEVER START GIVING UP CONTROL IN THE
FIRST PLACE.
5) One way to do that is to stay away from things that put a woman
into the «courting» mode of thinking and behavior.
6) Asking a woman to dinner and then buying that is probably the
absolute most certain way to put a woman in the state of mind that
she is being «pursued» (with the possible exception of stalking her,
which I strongly discourage).
Veit ikke hva du tenker om dette?
Nanach:
Jeg vet ikke helt hva du er ute etter nå, men noen av mine umiddelbare tanker blir omtrent som følger –
Jeg er helt enig med David DeAngelo med at en bør unngå en klassisk «dating»-frame. Det legger mye press på begge parter, og det blir en veldig kunstig setting.
En bør strebe etter å ha kontrollen over seg selv og sin situasjon uansett, og det viktige her er å finne ut hvem en er, hva en vil, og hvem en vil ha.
Som David D også er inne på i sitatet ditt vil folk forstå når noen andre vil ha dem. Det merkes at andre er interessert. Vi kan late som vi ikke gjør det, men da oppstår det også forvirring.
For å unngå på den ene siden å miste kontrollen, og på den andre siden lure og manipulere andre kan en ta en middelvei.
Gjør et møte til noe som er hyggelig, men ikke en big deal. Når du kan kommunisere at a) du er intr, men b) det er ikke så kjempenøye om den andre går videre, ja da har du kommet langt.
Det er ved å tørre å gi slipp på utfallet som det går deg best. :-)
hva tenker du Nanach?
«Vårt ego gjør sitt beste for å beskytte oss mot flaue og sårbare situasjoner, så vi unnlater ofte å si ting rett ut. Det går ofte helt greit, men det kunne gått helt fantastisk bra om vi bare turte å være mer rett frem og ærlig med de menneskene vi møter. »
Så utrolig sant! Ah! En befrielse å lese noe som er så rett på sak sant.
Men: Når noen etter å ha fått 99% «nei «når man er ærlig om det man vil og ønsker til omverden, så vet jeg at mange går tilbake til spillet. Grunn: Fordi det dessverre nok funker. :-(Folk syntes de som er ærlige er mindre mystiske, mindre interessante. En venninne av en venninne av meg gikk tilbake til spillestrategien da hun fant ut at ærlighet ikke funket med mange norske gutter. Virker som om gutter vil ha spill….
Men som flere av mine utenlandske venner sier: «Det er så vanskelig å være forelsket på norsk», fordi de opplever at dette spillet skjer veldig mye på norsk (sikkert amerikansk og engelsk og det som er også), for blandt mine utenlandske venner (og meg selv, som ser på meg selv som euro-asiater) så er vi vandt til å ikke spille.
Så klart: dette er bare noen av mange perspektiver på temaet du tar opp. Jeg går MYE mer for det du skriver og syntes det har funket for meg så langt. ;-)
Sparknekt:
Jeg har tenkt en tap-tap situasjon sånn nesten. Jeg visste det du sier om en middelvei innerst inne, jeg hadde bare glemt det litt bort og trengte å høre det fra en annens synspunkt også:) Takk skal du ha:)