En skal ikke skue hunden på hårene

Av og til får jeg spørsmålet  «Hvordan finner du de rare, morsomme, og artige folka du til stadighet dumper borti?»

Vel… Svaret er ganske enkelt. Jeg prater med alt og alle og jeg er ganske nysgjerrig av natur. Det er fullt av mennesker som har spennende historier og opplevelser som bare venter på å bli fortalt. De går rundt omkring på gata, i butikker, eller hvor som helst og er gående gullgruver fulle av spennende sider. De spennende sidene bare venter på å bli oppdaget.

Til daglig jobber jeg i en databutikk og i forrige uke kom det inn en gammel dame. Hun hadde pelskåpe og krøllete mørkt hår. Det var tydelig at hun hadde farget det, og hun så i utgangspunktet ut som hvilken gammel dame som helst. Til å begynne med lurte jeg på om hun hadde gått seg bort, men hun fortalte at hun lurte på å kjøpe ny datamaskin. Barna hennes hadde anbefalt henne om å ta turen til denne butikken.  Etterhvert som praten gikk ble jeg mer og mer fasinert av denne damen. Hun hadde pensjonert seg på begynnelsen av 90-tallet og jobbet nå som reiseleder rundt om i verden. Hun hadde reist jorda rundt, og skulle snart dra til Vietnam for 14. gang. Hun fortalte om bussturer over Andesfjellene, og om jungel i Afrika. Jeg ble betatt av det livet hun lever, og prøvde å få henne til å bytte jobb med meg. Det gikk dårlig, og jeg fikk heller ikke være med som bæreren hennes. Vi hadde en kjempeartig samtale i sikkert en halvtime og etterpå var jeg helt i ekstase. For en utrolig spennende dame. Det bare lyste av livslyst ut av øynene på henne. Hun fortalte også om noen reiser i Kina og da jeg spurte henne om hun kunne kinesisk svarte hun: «tja… nok til å sjekke opp en drosjesjåfør hvertfall!» Er der rart jeg ble betatt av henne? selv om hun var over 70 år gammel og bergenser. Det sluttet med at hun tok meg i hånda og takket for en veldig hyggelig samtale.

Hvordan fant jeg så ut av alt dette? Hvordan kom samtalen i gang? Hvordan fikk vi denne gode kontakten?

Vel… Det handler om aktiv lytting. Med aktiv lytting mener jeg at en konsentrerer seg om det mennesket foran deg forteller. Ikke la tankene vandre for mye, men lytt etter knagger i samtalen. Hva er det som blir fortalt? Hva er viktig for vedkommende? Er det noe jeg lurer på i forbindelse med dette temaet? En kjempebra måte å knytte kontakt med andre på er å finne motivasjonen bak deres handlinger. «Hvorfor trives du med jobben din? Hvorfor gjør du det du gjør? Hva får du ut av dette? Hvorfor synes du det er spennende å reise?

Når folk får prate om det de synes er spennende begynner det å skje mye bra. De kommer i godt humør, og som vi alle vet smitter sånt. Og ikke minst gløder det gjerne litt ekstra når folk får prate om sine lidenskaper.

Det er derimot viktig at en ikke kun stiller spørsmål for da blir det litt mer som et jobbintervju eller forhør og ikke en god samtale. Det er viktig at en selv åpner seg og forteller litt om hva en selv tenker og føler. Assosier til noe du selv har opplevd og fortell litt kort om det. Det trenger ikke være direkte koblet til det du selv nettopp hørte, så lenge følelsene i det du forteller er relatert.

Still så åpne spørsmål som gjør at vedkommende må fortelle mer. Assossier videre og krydre dine egne utsagn med «knagger» den andre kan ta tak i dersom han/hun synes det er spennende. Og før du vet ordet av det har dere en kjempespennende samtale.

Ved å dele lignende opplevelser, men viktigst av alt dele følelser, vil en knytte bånd. Dermed åpner folk seg lettere (både bokstavelig og i overført betydning) og de spennende sidene til folk åpenbarer seg som nordtrøndere rundt en flaske heimert.

Det aller viktigste når en skal finne spennende mennesker er å være nysgjerrig på de en møter. Snakk med alt og alle. Ikke bare de du synes er tiltrekkende ved første øyekast. En vet aldri hvem som er spennende og hvem som ikke er det før du har pratet med dem.

Hvordan gikk det så med den gamle damen? Vel.. hun endte opp med å bestille en datamaskin før hun gikk ut av butikken.

Sparknekt – Klas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

5 tanker om “En skal ikke skue hunden på hårene”