Kjenner du ditt superego?
“If there’s anything more important than my ego around, I want it captured and shot immediately!”
– Zaphod Beeblebrox i The Hitchhikers Guide to the Galaxy.
Din kanskje største utfordring når det gjelder å endre ditt liv er ditt eget hode. Det er du som må bestemme deg for hva du ønsker og hvorfor du ønsker det, og det er du som må ta stegene i riktig retning for å oppnå disse målene.
Det er lett å bli motivert av å lese denne bloggen, av å lese våre råd, historier og tips. Bevæpnet med din nye kunnskap og dine nye ferdigheter setter du kursen mot nærmeste kjøpesenter, fest, utested eller nachspiel.
Du titter rundt på menneskene som er der, så får du øye på en jente, eller kanskje en gruppe mennesker med en interessant jente i. Du kjenner nervøsiteten banke i brystkassa i det du tar det første steget. Så stopper du. En liten stemme hopper opp i hodet ditt og sier, ”hva er det du gjør? Du kan ikke prate med henne! Du kjenner henne ikke en gang! Du vet ikke hva du skal si! Bli stående der du er, ikke vær en idiot!” Hva gjør du?
Denne lille stemmen, den stemmen som mens du leser disse ordene kanskje sier, ”hva er det han prater om? Jeg har ikke noen stemme i hodet mitt”, det er ditt superego.
Skal du lykkes i å utvikle ditt liv, oppnå sosial suksess og bli den personen du ønsker være, da må du lære deg hvordan du skal håndtere dette superegoet.
Hvor kommer ditt superego fra?
Når du var liten fikk du beskjed av din mor, din far, dine tanter og onkler, barnevakter, barnehagetanter, brødre, søstre, lærere, venner og julenissen om hva som var tillatt og hva som ikke var tillatt.
Når du lærte å gå fikk du streng beskjed om å ikke rive ned ting fra stuebordet fordi de ville bli ødelagte. Når du begynte utforske verden på egen hånd fikk du beskjed om å ikke prate med fremmede fordi de var farlige.
Når du begynte på skolen fikk du beskjed om å ikke skille deg ut (i hvert fall fikk du beskjed om at alle måtte følge de samme reglene, og nåde deg om du ikke gjorde det!). Du måtte gjøre som lærerne sa selv om du var uenig. Og for all del; ikke tro at du er noe bedre enn alle andre! (Lenge leve janteloven…)
Du opplevde raskt at konsekvensen av å ikke følge reglene som autoritetene rundt deg gav deg var at de samme menneskene midlertidig holdt tilbake den omsorgen, positive oppmerksomheten og kjærligheten du var vant til å oppleve ellers.
Du ble støtt ut av det som i din verden på det tidspunktet var samfunnet forøvrig (familie, venner, skoleklasse) ved å få kjeft, bli sendt på rommet ditt, eller ved å bli ekskludert fra gruppen i barnehagen eller på skolen i perioder av timen eller dagen. Dette var selvsagt ikke noe du ønsket å bli utsatt for. Derfor skapte du en mekanisme for å forsøke forhindre at dette skjedde flere ganger.
Når du befant deg i en situasjon hvor du visste det fantes en begrensende regel hørte du stemmen i hodet ditt som fortalte deg, ”ikke snakk med fremmede!” ”Ikke skill deg ut!”
Men det var ikke lenger dine foreldres eller læreres stemme som snakket til deg, det var din egen. Og denne gangen godtok du regelen som et råd til deg selv. Som et indre ønske om å ikke ville snakke med fremmede. Som en god ide.
Superegoets største ønske.
Ditt superego er redd for en ting, og kun en ting.
Det er redd for å bli gjort til skamme, for å bli latterliggjort eller bli flau.
La oss si at du er flink til å spille gitar. På en skala fra 1 til 10 er du en soleklar 8 på gitaren. Du øver og spiller titt og ofte.
Når du er alene trener du på nye soloer, eksperimenterer med nye sanger og lærer deg nye grep som tilhører nivå 8 og kanskje til og med 9. Du bommer litt, men det er greit, for det er jo tross alt slik du lærer.
Så kommer en gjeng venner på besøk med et par jenter. Det er god stemning og noen skryter av dine musikalske ferdigheter og ber deg spille litt på gitaren. Du drar den villig frem og klimprer ut en av dine favorittsanger som du mestret for lenge siden.
Resten av kvelden spiller du slike sanger. Sanger du kunne når du var på nivå 6 og 7. Fordi du kan. Fordi du ikke kommer til å mislykkes. Fordi du hører på ditt superego som forteller deg at du mest sannsynlig kommer til å drite deg ut om du forsøker en sang på nivå 9.
Superegoet ditt ønsker alltid at du skal prestere akkurat litt under det som er ditt beste nivå (i hvert fall dersom det er andre mennesker rundt deg) slik at du ikke mislykkes.
Du lærte for lenge siden at du ikke skulle skille deg ut, og at dersom du skulle vise deg frem så måtte du i hvert fall sørge for at du ikke mislyktes!
Superegohåndtering.
Nøyaktig når ditt superego sluttet å lage nye regler er ikke spesielt relevant.
I enkelte tilfeller gjør det det fremdeles, men det er trygt å anta at det hadde de fleste grunnleggende reglene om samspill med andre mennesker på plass når du var rundt 7 år gammel. Da hadde du opplevd familieliv, venneforhold, barnepass/barnehage og skole, fire av de viktigste arenaene for oppdragelse av barn.
På bakgrunn av dette har jeg en metafor jeg har lyst til at du skal eksperimentere litt med. Dette er en metafor jeg deler med alle mine studenter som har et behov for å bryte ut av de mentale lenkene de har lagt på seg selv, og den har vist seg å være uhyre effektiv for alle som har tatt den i bruk.
Se for deg en bortskjemt 7-åring. En 7 år gammel deg som er vant til å hele tiden få viljen sin og som er villig til å kjempe hardt for at han alltid skal være sentrum av din oppmerksomhet, for at ingenting skal endre seg, og for at han skal få fortsette å bestemme.
Hver gang du tenker tanken på å prøve noe nytt, noe du ikke allerede vet du har mestret eller noe som går imot reglene ditt superego har lært seg, dukker denne 7-åringen opp ved siden av deg.
Du er tilbake på utestedet fra starten av denne artikkelen, du titter på de samme jentene og tar det neste skrittet mot dem. ”Hva er det du gjør? Du kan ikke prate med henne! Du kjenner henne ikke en gang! Du vet ikke hva du skal si! Bli stående der du er, ikke vær en idiot!”
Jeg vet ikke med deg. Men jeg lar ikke bortskjemte 7-åringer bestemme hvordan jeg skal leve mitt liv. ”Hei! Deg har jeg ikke hilst på enda! Jeg heter Torkel.”
– Torkel
Finn meg på sosiale medier:
Bli med i min facebookgruppe Centered Communication.
Følg meg på Instagram @tjguttormsen.
Følg min YouTube kanal.
Mine mest populære nettkurs:
Authentic Assertiveness: Next level communication skills.
The secrets of Confidence and Communication.
How to make friends and create better social circles.
12 tanker om “Superego – den bortskjemte drittungen.”
Etter min mening det beste innlegget som har blitt lagt ut på denne bloggen så langt!
Traff meg midt i trynet, og jeg vet nå at jeg har et alt for stort ego som alt for ofte tar kontroll og ikke vil slippe meg utfor konfortsonen min. I og med at jeg spiller gitar var det enkelt å sette seg inn i den situasjonen også.
Takk for åpenbaringen, får håpe jeg kan bruke det til å endre meg :)
As soon as you’re born, they make you feel small.
John Lennon visket meg i øret når jeg leste dette.;-)
Slike budskap som det du skriver kan ikke gjentas for ofte. Vi bør alle bli flinkere til å trå ut av komfortsonen – man vokser på det. Legg Janteloven død.
:-)
Shred: Dette er en av tingene vi går i dybden på på mine kurs, og et utrolig viktig prinsipp, så det er godt å høre at du også setter pris på det :) Om det er noe du kan bruke til å endre deg er det kun du som kan bestemme. Om du vil at det skal være det – så er det det. Det er bare å ta de riktige stegene! :)
Soletraveller: Enig! Janteloven burde vært kassert for lenge siden! :)
Liker forøvrig bloggen din. Er en reisefanatiker selv, og legger om noen måneder ut på en reise i latin-Amerika som vil vare på ubestemt tid, så da spretter det muligens opp en reiseblogg fra meg også ;)
Utrolig bra artikkel!
Dette er utvilsomt noe jeg må jobbe med, og sikkert de fleste andre også. En ting som jeg har tenkt over som jeg også syns er veldig viktig er det å kunne la sjangser glippe fra seg. F.eks. hvis man treffer Drømmedama og kjenner seg gifteklar på sekundet og tenker «DEG vil jeg gifte meg med», så tror jeg man blir sterk av å legge sånt dødt selv om hun t.o.m. viser interesse for deg.
Årsak: Er det sikkert at hun er den du vil ha ? Binder du deg uten at hun er det kan man tape mye.
Får man seg kjæreste, så blir det ikke mye sjekkeerfaring for å si det sånn ;-)
Så det er det evige vanskelige spørsmålet da: Sikre seg en flott jente eller utforske videre :)
BTW: Sikkert endel som sliter litt med at det er veldig sprikende hva du sier er sannheter, hva det står på andre blogger, det som står i blader og det man hører av folk.
Eks. så florerer det av synspunkter på om utseende er viktig, osv osv. Tror mange blir skuffet når de leser ting andre steder som dreper det håpet de hadde…
Noen ord på dette ?
Da må du ha en riktig så god tur nedover i Latin-Amerika!
Det blir nok en stund til jeg reiser dit igjen, men hjertet er der hver dag :-D Det er noe med kulturen der som ikke vil slippe taket.
Hasta luego
Hei. Vil først bare takke for en flott blogg. Vil tro jeg har lest det meste som har blitt skrevet her, og har plukket opp mye gode tips. Denne artikkelen er blant flere som treffer godt.
Vil tro jeg på mange måter kan sammenlignes med mange som er her inne. På ingen måte sosialt tilbakestående, men fortsatt klar for å lære mer på området. Ser på meg selv som en som har lett for å bli venner med jenter, men problemer med å skape så mye mer. Relativt god på det dere kaller sjekking i sosiale sirkler, og klarer fra tid til annen å få til noe med halvbekjente og venners venner.
Når det gjelder å dra på byen i sammenhenger der man skal treffe nye mennesker, er jeg derimot komplett ubrukelig. Har en umulig høy terskel for å ta kontakt med ukjente, og gjør jeg det, har jeg vanskelig for å unngå selvfølgeligheter eller en småflau stillhet etter noen ordvekslinger. Vedtatte startere ala The Game blir for kunstig for meg. Ovenfor folk jeg kjenner tror jeg dette er lettere fordi man gjerne har noen felles knagger å gå utifra.
Jeg vil gjerne at dere enten her eller i fremtidlige artikler kommer med mer konkrete tips rundt akkurat slike situasjoner. Kanskje et problem kan være å finne hva som er spennende med nettopp meg, jeg ser litt for meg at når jeg ikke selv klarer å gi meg et godt svar på det spørsmålet, er det ingen grunn til at andre skal se etter det. Samtidig er jeg sikkert som mange andre der ute vant til å høre «hvorfor har ikke en fyr som deg kjæreste» fra venninner.
Jeg tror noe kan ligge i at jenter på byen stort sett er ute etter kortsiktig underholdning, og ser etter andre egenskaper enn hva jeg selv representerer. Et spørsmål vil da være hvordan gjør man seg selv mer attraktiv i en slik setting?
Tror det skulle vært veldig interessant å opplevd en helg med kursing og oppfølging av noen som virkelig kan triksene. Ikke umulig vi ses til høsten:)
Kan vel legge til at min egen motivasjon for å bli flinkere med jenter ikke nødvendigvis er å dra med seg det første man finner hjem hver helg, men heller å ha et par baller å leke med når det passer seg.
KR: I forhold til det du sier om å dra samtalen videre etc så vil du finne artikler på alt fra å starte samtale, til å dra den videre, skape spenning og eskalere om du blar deg helt tilbake i arkivet vårt. De første fire månedene av Sjekkeskolen handlet nemlig om å beskrive en hel modell på dette, hvor mye av det handler om hvordan vi drar samtalen videre fra den første kontakten. Det krever trening, men når du kan håndtere egoet ditt er det ingen problemer å skaffe seg trening, da er det bare å ta kontakt med så mange som mulig når du er ute for å trene! :)
Student87: Om du ønsker å slå deg til ro med herlige jenter du treffer eller ikke, er helt opp til deg. Ingen andre kan gi deg svaret på slik :)
Når det gjelder utseende, så er den noe rå sannhet at vi menn er mye mer overfladiske enn kvinner. Med andre ord betyr det (generelt sett) at menn bryr seg mye mer om hvor fysisk attraktiv partnerne hans er enn hva kvinner gjør.
Når det er sagt er det viktig å ta vare på seg selv og gjøre det beste ut av utseendet sitt. God grooming (kle seg bra, hygiene, oppdatert hårstil, etc.) er veldig viktig for å vise at man faktisk bryr seg om seg selv og kan ta vare på seg selv :)
men HØH? :) og det er sikkert ikke bare masekråka meg som lurer på det samme:
Jeg hører jo jenter prate hele tiden om utseendet til gutter. De vurderer kropp, ansikt, stemme etc etc til gutter på gata, på tv, på film osv. Dette stemmer jo ikke med det du sier. Hvordan forklarer du den?? ;)
Og dette med hvordan man kler seg, soling osv. Særlig kollegaen din Lars er jo flink til å ta opp dette. Men jeg er ikke helt enig i at det er visse typer klær osv som «virker best» fordi det utvilsomt må handle om hva slags jenter man søker;
Noen jenter syns det er flott med gutter som går i solarium og som har noe i håret etc, men faktisk syns flertallet av de jeg har prata med at det er jålete og turn-off.
For å dra frem stereotypiene; Noen jenter liker «Pappa-gutt» mens andre liker «Fjelltur-gutt».
Men nå, hva tenker DU ? :)
Vel, det er en stor forskjell mellom hva mennesker mener emosjonelt, og hva de mener logiskt. Når man snakker om et emne så beskriver man gjerne sine holdninger og avgjørelser på en noe annen måte enn hva de kanskje ville vært i virkeligheten. I tillegg endrer ting seg raskt når man blir bedre kjent med de man snakker om.
La oss ta et praktisk eksempel hvor dere selv må fylle inn navnene fordi jeg rett og slett ikke ser på reality, men kun har fått fortalt dette fra pålitelige kilder:
I starten av Paradise Hotell drev to jenter og diskuterte han ene gutten. Det eneste de kunne snakke om var hvor kjekk og sexy han var, og komplimentene haglet. Senere i sesongen snakker de samme to jentene om samme gutt, og rapporterer at, «vet du.. Jeg synes ikke han er noe kjekk lengre jeg!» «Nei.. Ikke jeg heller!»
Tror du han hadde blitt noe mindre fysisk pen etter ukesvis i sola? Neppe. Det som hadde endret seg var at de hadde sett nye sider av hans personlighet som de ikke likte – og dermed var han ikke lenger attraktiv for dem.
Jenter kan, like lett som vi gutter, beundre det interessante kjønn for deres fysiske utseende – MEN dersom gutten ikke har personlighet/sosiale ferdigheter til å backe opp dette utseendet, blir gutten med ett mindre attraktiv for dem. På samme måte kan gutter som i utgangspunktet ikke var pene å se på, bli veldig sexy for jenter om de har den rette personligheten. Om du ikke tror meg, spør de nærmeste jentene du finner :)
Når det gjelder grooming så har du absolutt et poeng i at ulike stiler vil tiltrekke ulike jenter. Det Lars refererer til er at det er enkelte klær som virker best for å signalisere ting som fungerer i størst mulig grad. Altså generelle trekk ved stil/mote som jenter flest vil synes er pent. Man kan aldri treffe alle, uansett hva man gjør.
Du må også være klar over at når du spør jenter om hva de synes om gutter som tar solarium og har ting i håret, så ser de raskt for seg de alt-for-brune gutta med sleikesveis, og de er det få jenter som liker. En sunn brunfarge og en hårstil som passer en selv er derimot noe som blir positivt mottatt. Dette kan spores helt tilbake til biologi; en mann som ser sunn ut (ikke blek, for ustelt, etc) har gode gener og vil derfor kunne skape et sterkt avkom :)