Ikke døm dine avgjørelser etter resultatet.

badideaEn av de mest typiske og overbevisende skjevhetene i vår tenking, er det som på engelsk kalles «outcome bias». Forklart på en enkel måte, er dette vår tendens til å dømme en avgjørelse basert på resultatet den ga, og ikke på hvordan og hvorfor vi tok avgjørelsen vi tok i det øyeblikket vi tok den.

La oss gi et enkelt eksempel:

Per ser Pia i en bar. Hun ser ut som hun er i godt humør og har det gøy, og Per er en jovial fyr, så han bestemmer seg for å gå opp til henne og forsøke å slå opp en samtale ved hjelp av en vits.
«Hei,» sier Per og bestemmer seg for å dra en gammel klassiker, «si meg, vet du hvor mye en isbjørn veier?»
«Neei..» Svarer Pia.
«Nok til å bryte isen,» avslører Per med et smil, «jeg heter Per.»
«Jeg er ikke interessert.» Sier Pia.
Per går slukøret tilbake til sine kompiser, rister på hodet og sier, «det der var en dårlig ide.»

Men var det en dårlig ide? Og hvorfor er denne konklusjonen farlig å gjøre?

Vel, la oss begynne med det første spørsmålet. Svaret er enkelt: Nei.

Du kan selvsagt synes akkurat hva du vil om vitsen til Per, men vi vet både av erfaring og fra forskning på førsteinntrykk at humor er en utmerket måte å starte interaksjoner med andre på. Vi vet også at for å øke ens suksess på datingmarkedet så må man tørre å ta initiativ. Og uansett hvor dårlig leveringen til Per var, eller hva som foregikk i Pia sitt liv/tanker som gjorde at hun ikke var interessert og oppførte seg noe uhøflig, så var avgjørelsen som ble tatt i det øyeblikket den ble tatt en god en. Det er en god ide å ta kontakt med de du er tiltrukket til, og det er en god ide å ha med litt lekenhet eller humor dersom det er det som karakteriserer din personlighet.

Selv om du vinner penger første gang du gambler, så betyr ikke det at gambling i seg selv er en god ide som du alltid burde gjøre. Og selv om du ikke får jenta du tar kontakt med, betyr det ikke at det er en dårlig ide å ta kontakt med jenter.

Dessverre er det mange som overtaler seg selv til å tro at siden individuelle resultater ikke ble som vi ønsket, så er selve avgjørelsen eller handlingen en dårlig ide i seg selv. Dette er en av faktorene som fører til at mange gir opp på å jobbe med sin utvikling, at mange utvikler anstrengte forhold til det motsatte kjønn, at mange avfeier nye ting som dårlige ideer etter å ha forsøkt det én gang og ikke fått resultatet de vil ha. Og dette er grunnen til at outcome bias er så farlig for mange av oss.

Så hvordan kan vi motvirke dette?

Vi kan motvirke effekten ved å trene oss til å dele opp vår analyse av en situasjon i flere deler. I stedet for å se på det som skjedde i en helhet, så ser vi på avgjørelsen/handlingen som en del og resultatet som en annen. Når vi kan, relativt objektivt sett, konkludere med at det vi gjorde var det beste vi kunne gjøre basert på kunnskapen og ferdighetene vi hadde – så var det vi gjorde den beste avgjørelsen vi kunne tatt der og da! Og dersom den ikke ga oss resultatet vi ønsket, så lærer vi nå å se på andre faktorer for hvorfor det ble slikt, noe som vil lære oss en bedre forståelse for hele prosessen.

Vi slutter å legge all skyld på oss selv, vi slipper å miste troen på at det som ser ut til å fungere for andre kan fungere for oss, og vi lærer oss at en avvisning ikke nødvendigvis var på grunn av vår avgjørelse i øyeblikket – men andre faktorer som vi kanskje ikke hadde kontroll over.

Jo mer du lærer om sosialdynamikk, flørting og lignende, jo bedre avgjørelser kan du ta i øyeblikket fordi du vil ha flere kunnskaper og ferdigheter som hjelper deg å ta de beste avgjørelsene. Og for å komme dit finnes det ingen bedre plan enn å slutte å dømme dine avgjørelser ut fra resultatet, og heller dømme dem ut fra om de var tatt på riktig grunnlag når de ble tatt.

Fra Per sitt ståsted så Pia ut som en jente som hadde det gøy og var sosial. Hans avgjørelse om å ta kontakt slik han gjorde ble tatt på riktig grunnlag. Det faktum at Pia nettopp kanskje hadde blitt plaget av en dritings og pågående fyr og derfor ikke ville snakke med noen nye men bare ha det gøy med sine venner var grunnen til avvisningen. Så lenge Per ikke visste om dette kunne han ikke tatt en bedre avgjørelse enn den han gjorde.

 

Posted in Psykologi, Selvutvikling, Sjekkeskolen, Sjekking.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *