Hvordan komme over et brudd

Ukens innlegg er skrevet av en anonym kvinne, nærmere bestemt «edosipe». Hun ble introdusert for sosialdynamikkens verden gjennom vår kjære Hjerterknekt, og da jeg fikk snusen i ukens innlegg følte jeg at dette er noe jeg ønsker å dele med dere.

Edosipe skriver;

«De fleste av oss har opplevd et slag i magen og blitt avvist, eller selv dumpet noen man er glad i. Tiden etter et brudd kan være vanskelig og tung, og mange tar en tur ned i kjelleren. Denne posten er beregnt for de dette gjelder eller for de rundt en person som har opplevd et tap av kjæreste. Mange av punktene i innlegget vil også gjelde de som har opplevd dødsfall, plutselig kronisk sykdom, ikke nå ønsket mål i livet eller i konkurransesammenheng selv om jeg har hovedfokus på samlivsbrudd.

Sorgeprosessen

Uansett hvordan man snur og vender på det har man gått gjennom et tap. Tapet av en fremtid med personen slik man har sett for seg. Investeringer man gjorde i forholdet er tapt og man kan sitte igjen med en følelse av at det ikke var verdt det. Dette tapet man går gjennom (som går på at ting ikke ble som planlagt, fremtidsplaner gikk i vasken etc) tilsier at man er i en sorgprosess.

Det kan hjelpe med kunnskap om fasene i en sorgprosess man går gjennom når man mister noe man har prioritert høyt her i livet (kilde):

  • Sjokkfasen: Nyheten kommer deg til øret og sjokket velter innover. Dette kan være fysisk vondt, kvalme, vondt i magen og hjelpesløshet kan opptre. I denne fasen inngår også å benekte det faktum at foholdet til personen og den fremtiden dere hadde planlagt sammen er over
  • Angrepsfasen: I angrepsfasen vil man legge skylden over på venner, kjæresten, jobben eller andre faktorer du mener har ødelagt for forholdet. Man ser utover i verden for å finne grunner til at dette er universet sin skyld, slik at du slipper å bære den på egne skuldre. Sinne, frustrasjon og aggresjon kan bli resultatet.
  • Reaksjonsfasen: Konsekvensene over samlivsbruddet begynner å ta plass i hjernen. Hva skjer nå? Hvor er veien min videre? Hvem er jeg uten min partner? Konsekvensene kan enten glede eller gjøre sorgen verre.
  • Bearbeidelsesfasen: Den nye livssituasjonen blir et faktum, man kommer inn i nye vaner og prioriterer annerledes. Dette er et stort skritt for å komme seg videre fra forholdet.
  • Nyorienteringsfasen: Kan også ses på som vemod. Man ser tilbake på forholdet og bruddet med mindre intense følelser. Man klarer å se de positive og negative tingene og kan ta lærdom av forholdet og det som skjedde. Det er ikke lenger sinne og bitterhet som preger tankene rundt eksen, men vemod og forhåpentligvis et ønske om at personen skal ha det bra i etterkant.

Disse fasene kan man gå gjennom på en time, en dag, for noen et år. Dette er individuelt og ofte må man tilbake til noen av fasene for å bearbeide sorgen igjen. Da har man sannsynligivis kommet så langt at det går mye raskere enn første gangen. Med kunnskap om disse fasene vil kanskje fasene gå fortere over og man kan lettere finne tilbake til seg selv.

Hva kan jeg gjøre i praksis?(kilde)

For det første må man akseptere bruddet og de følelsene som følger med. Uansett om man er den som dumper, blir dumpet eller det er en felles enighet rundt det, vil begge parter sitte igjen med et tap.

Tillat deg selv å føle deg nerfor: det er normalt. Irrasjonelle tanker VIL krype inn i hodet. La dem gjerne gjøre det, men sett på timeren på mobilen på 10 minutter. Sipp, slå i veggen, kast bamsen du fikk på tivoli i gulvet og tråkk på den eller det du måtte ønske. Men når klokka ringer, tillat deg selv å legge vekk de irrasjonelle tankene.

Fokuser på det positive: Tenk på alle de kjekke fiskene i havet! Hvis du fant eksen din, og han/hun var bra, så finnes det helt sikkert tusenvis av andre like bra som kan bli like spesielle for deg.

Gjør det som får deg til å føle deg awesome: dra på trening, heng med venner, drikk deg drita og dans på bordet på byen, tenk gjennom de kvalitetene du har; hva du er god til og hvordan det nye livet ditt kan se ut.

DO NOT!

  • Ta med deg mobilen når du er ute og drikker, eventuelt gi den til en kamerat/venninnen som kan passe på den
  • Stalk personens facebook/sukker/nettby etc-profil, som oftest vil det virke som at personen har det bedre enn deg selv selv om de nødvendigvis ikke har det, les denne artikkelen fra forskning.no
  • Prøv å være venner med en gang: pleier å være awkward, gi det heller noen uker uten kontakt for så å se om det er ønske og vits i å ta opp kontakten for evnt FB eller vennskap
  • Dvel for lenge i fasen hvor du skylder på verden og ikke deg selv, er du ikke fornøyd, se innover først, før du skylder på noen andre, ditt velvære er ditt ansvar

Behovet for å vise den andre parten ‘hvor godt man klarer seg uten de’
Ja, dette er et behov veldig mange har. Man ønsker å bevise seg selv og verden og ikke minst eksen at man klarer seg så utrolig fint uten de, uansett hvem som slo opp. Dette behover er tilstedet for de fleste, i større eller mindre grad. Noen vil være ekstreme, legge ut bilder av seg selv med andre personer på face for å gjøre den andre parten lei seg, alltid ta på seg et påtatt smil og si at livet er fantastisk flott osv. For meg er dette en ego-sak, hvorfor skal jeg, som er glad i meg selv, liker å vise at jeg bryr meg om andre, har masse gode kvaliteter og har helsen i behold ønske å påføre noen andre smerte fordi jeg føler de bør vite jeg har det superbra? Hvem gagner det egentlig? Og vil di VIRKELIG føle deg som en bedre person etterpå?

Husker hørte en diskusjon mellom 2 på forumet som gikk ut på akkurat dette, begge var enige: de ønsket begge at eksen skulle tro at de klarte seg fantastisk bra uten de! Hva om fokuset heller lå her:

«ja, jeg har det bra nå og jeg ønsker at min eks også skal ha det bra, fordi jeg fremdeles er glad i ham/henne)»

Tenk hvor mye mindre energi man ville bruke på bruddet og tiden etter hvis man har det mindsettet. Kan legge ved at samtalen mellom de 2 på det vorset om eksene faktisk skjedde år etter at det faktisk var slutt med dem det gjaldt.

En siste ting er å sette en tidsramme på hvor lenge man tillater seg å sorge over tapet. Sett 10 dager, to uker eller whatever. I denne perioden får man sørge, være irrasjonell ha det drit, spise sjokolade, drikke seg drita osv. Når denne patetiske (men nødvendige!) sippeperioden er ferdig, ikke tillat deg mer sipping, du fortjener bedre!

Kan anbefale dette blogginnlegget som handler om å bearbeide og å bli kvitt den negative stemmen som av og til sniker seg inn i hodet for de som ønsker mer om inner game.

Ta deg tid etter et tap, ikke stress og bruk tiden på å gjøre det du liker og som får deg til å føle deg bra»

Edosipe

4 thoughts on “Hvordan komme over et brudd

  1. Det er en veldig fin «plan» det her, og det ville jo vært ideellt å kunne gå gjennom et tap på den måten. Men faktum er at man stort sett ikke kan velge hvordan slike følelser kjennes og hvordan de påvirker en, og all verdens målbevissthet og viljestyrke kan ikke endre noe som sitter så dypt. Jeg har tro på at man kan gjøre forbedringer i tankegang og at man kan unngå å gå i visse feller, men jeg tror ikke det går ann å få så veldig mye kontroll over sørgeprosessen.

  2. Ferox: Ja, det stemmer sorgprosessen må du gjennom uansett, man kan ikke «skippe» noen steg ved å være målbevisst samt ved å bruke viljestyrken.

    MEN man kan lære å være bevisst på at følelsene man har ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten. Dette kan gjøre at man klarer å distansere seg fra de negative følelsene og handle på en måte som er best for seg selv.

    I tillegg bør man være klar over at sorgprosessen bør man gå gjennom – den «nedetiden» man har da kan være nødvendig for å lære av ‘feilene’ man gjorde for så å komme seg videre.

  3. Jeg stiller spørsmålstegn ved et par ting her.

    Ditt velvære er ditt ansvar? Hva mener du?

    Fasene i en sorgprosess er alltid fint å ha kjenskap til. Kunskap er nyttig så lenge den ikke gjøres til den eneste sannhet. Da glemmer i hver fall jeg å tenke. Samtidig forsvinner nyansene. Modellen er egentlig ganske lite beskrivende. Den er en god grovskisse men passer ikke alltid og for alle.

    «Do not» listen din er som en oppsumering av hva de fleste psykologer ville forsøkt å få folk til å forstå. Det er gode tips for de fleste. Allikevel er det en viktig gruppe som faller utenom hvor rådene virker helt mot sin hensikt. Det finnes utallige eksempler på folk som har blitt forlatt, og angriper seg selv istedenfor partneren. Men hva hvis de faktisk har rett til å angripe uten at de gjør det, fordi de de istedet setter fokus på det de selv burde gjort annerledes? Hva skjer da med dynamikken i sorgprosessen? Angrepsfasen erstattes med en helt annen fase, og dette får konsekvenser for de senere faser (og dette kan ikke sammenliknes med somatisk sykdom hvor det er mye enklere årsakssammenhenger).

    Joda, de aller fleste vil tilskrive positive utfall til egenskaper med seg selv, samtidig forsøke legge negative utfall på ytre omstendigheter. Men hva med de som har innsett dette og er inteligente nok til å gjøre som du sier og tar ansvar… Disse havner fort i en situasjon som er snudd helt på hodet. Det er disse som virkelig sliter og de trenger helt andre råd. Poenget er nemlig det, at når noen blir forlatt på grunn av verdiskjevhet (den instinktive årsaksrot) er det den som forlater som er mest irrasjonell (ut i fra et moralsk standpunkt, ikke et evolusjonsmessig hvor det er gunstig å spre genene til så mange som mulig). Derfor er angrepsfasen i de aller fleste tilfeller beretiget og det er viktig å få utløp for sviket ovenfor den det gjelder.

    Det er i tiden å svare slik du gjør, men det kan få fatale konsekvenser i mange tilfeller. Mange psykologer klarer ikke anvende forskjellige strategier når det trengs. Det er viktig at folk får avreagert på tilittsbuddet ovenfor den det gjelder og omgivelsene. Man spør seg selv ikke «hvem er jeg uten min partner» etter et samlivsbrudd. Dette er ikke problemet. Man føler seg krenket og et brudd inneholder også beskyldninger mot deg som ikke sies direkte. Dette oppfattes også av omgivelsene som innebærer en ny krenkelse.

    Så mitt råd til samtligefor å komme seg gjennom et brudd, er å ha en dualisme med selvangrep og motangrep. Ikke glem det siste! Det oppleves bare som en ny krenkelse da andre oppfatter deg som svak når du ikke gjør det som naturlig er.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: