Don’t judge a book by its cover.

Jeg sitter nå og forbereder meg til å reise til Stavanger fredag for å holde kurs for noen kommende studenter. I den anledning ble jeg påminnet en hendelse som skjedde i fjor, om hvor viktig det er å ikke ”judge a book by its cover”.  Forhåpentligvis blir dette inspirasjonskilde for de av dere som ikke har gått bort til jenter fordi hun ”ser ser ut, snakker i telefon eller hører på musikk”. Det er i bunn og grunn bare unnskyldninger en lager for seg selv til å ikke gå bort.

Hendelsen finner sted på dagtid på et av Oslos større kjøpesentre i fjor sommer.  Været var strålende, og det var varmt i lufta. Skyene lå høyt på himmelen, men mange var de ikke. Vindstille var det også. Oslos gater var fulle av jenter i alle former og fasonger, så det ble en god del samtaler denne dagen.

Den ene studenten så en jente han virkelig kunne tenke seg å prate med. Høy, slank brunette. Klassisk pen og sporty kledd, med treningsbaggen over skulderen og tightsen som strammet rundt lårene. Caps hadde hun også, så flere forhold tilsier at hun i utgangspunktet ikke er den som er mest klar for å slå av en prat.

”Gå bort til hun da vel” utfordret jeg.

”Jeg kan ikke. Hun går så fort, og hun har musikk på ørene. Hun er sikkert stressa og skal et eller annet sted”.

”Du har et poeng, men hva er alternativet? Å IKKE prøve, for så å angre hele dagen?”, svarte jeg.

Det morsomme i situasjonen er at studenten med ett bare gikk rett bort. Vi hadde dagen før snakket om kroppspråk, så holdningen var det ingenting å utsette på.

Jeg skal ikke avsløre i detalj hva han sa. Det er ikke spesielt viktig heller, ettersom hovedfokuset vårt på kurs ikke er hva man sier, men hvordan man sier det.  Studenten gikk bort, stoppet hun opp og introduserte seg. Fra avstand ser det hele ganske morsomt ut, fordi hun måtte nappe ut øyepluggene for å høre hva han sa. Brått så jeg likevel at hele jenta lystr opp, og et stort, hvitt smil viste at hun synes det hele var ganske tøft og kuuult gjort – så tøft at HUN tok initiativet til introduksjon!

Navn og nummer ble videre utvekslet, og resten får bli en annen historie ;) Poenget er i hvert fall at selv om jenter ser stressa ut, hører på musikk eller snakker i telefon, så er ikke det nødvendigvis sikkert at hun ikke er klar for å slå av en prat.

At hun hører på musikk er fra nå av bare en dårlig unnskyldning. Telefonsamtalen vil uansett alltid ta slutt en eller annen gang. For alt du vet kan det hende hun legger på for DIN skyld også. Jenter på farta har ikke tid til livshistorien din, så vært direkte, kort og konkret. Reglene er for øvrig de samme for jenter også.

Så folkens – neste gang du ser en person på bussholdeplassen som du synes ser spennende ut, ikke lag unnskyldninger av oven nevnte karakter for å ikke gå bort. Don’t judge a book by its cover.

Har du noen erfaringer om akkurat dette du vil dele? Bruk kommentarfeltet nedenfor!

Lars

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 tanker om “Don’t judge a book by its cover.”